|
 Pe
Eplet og stjernen
Til Erik Bye
I våres gikk jeg langs en sti
i berg og kratt, jeg gikk meg bort.
da kom jeg til din hageport
det var så vidt jeg gikk forbi
I hagens midte sto et tre
med sorte vinterhansker på
det sto og strakte fingrene
mot stjernen i det blå
Jeg åpnet grinden og gikk inn
til treet midt i hagen din.
der sto en benk, jeg satt meg ned
og hvilte meg i havens fred
Et vintereple var falt ned
på bakken mellom strie strå
det lå så kaldt på is og sne
med frosne nattetårer på
Jeg tok det opp i hånden min
og holdt det opp mot hals og kinn
jeg varmet det og la det inn
på brystet under blusen min
Da smeltet tårene og rant
og eplets hud var ru og sår
og stjernen brant mens eplet gråt
og lengtet etter vår
Skrevet av Vilde Bjerke
|
